Arbeidsgiver diskriminerte arbeidstaker på grunn av bruk av hijab. Vurdering etter diskrimineringsloven § 4 og likestillingsloven § 3.
Last ned som word
Last ned som pdfNemnda vurderte saken etter reglene om direkte forskjellsbehandling i diskrimineringsloven § 4 og reglene om indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn i likestillingsloven § 3.
Nemnda viste til at saken gjaldt arbeidsgivers reaksjon på bruk av hijab som religiøst uttrykk, og ikke alene en reaksjon på bruk av et hodeplagg. Arbeidsgivers reaksjon var således knyttet direkte opp mot religiøs praksis. Videre ble det vist til at Hijab kun brukes av kvinner. En negativ handling som har sin begrunnelse i bruk av hijab vil derfor stille kvinner dårligere enn menn.
Kvinnen bar hijab på jobb første gang 8. september 2008. Dagen etter ble hun innkalt til en samtale med daglig leder der hennes bruk av hijab var tema. Daglig leder bekreftet at han i denne samtalen uttalte at de andre tre ansatte i bedriften følte ubehag ved at hun bar et religiøst symbol i arbeidstiden. Han spurte deretter om hun kunne ta det av seg mens hun var på jobb.
Begge parter bekreftet at samtalen ble avsluttet med at daglig leder ba kvinnen om å legge igjen nøklene til kontoret når hun gikk for dagen.
Nemnda fant på denne bakgrunn at arbeidsgiver hadde opptrådt i strid med diskrimineringsloven § 4 første og andre ledd og likestillingsloven § 3 første og tredje ledd.
I saken vurderte Nemnda også forholdet til et forlik som var inngått mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Nemnda slo fast at det ikke er mulig å avtale seg vekk fra vernet i diskrimineringsloven og likestillingsloven, herunder Ombudets og Nemndas kompetanse til å prøve om loven er brutt eller ikke.
Nemndas vedtak var enstemmig.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda Postboks 8049 Dep, 0031 Oslo, Telefon: 24 05 59 70
Politiets uniformsreglement, som innebærer et forbud mot bruk av religiøse hodeplagg i tilknytning til uniformen, er i strid med diskrimineringsloven § 4 og likestillingsloven § 3.
En kommunes tildelingsprosess av en fastlegehjemmel ved et legesenter innebar diskriminering på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven § 4.
Et boligselskaps vedtekter som innebærer at menn ikke har adgang til å kjøpe leilighet og bo i boligselskapet, innebærer direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn i strid med borettslagsloven § 1-5, jf. likestillingsloven § 3.
Statens vegvesen opptrådte ikke aldersdiskriminerende ved ansettelse av planmedarbeider. Sak etter arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Skriv ut denne siden