Lugarfordelingen om bord i et fartøy var i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av kjønn i likestillingsloven § 3.
Last ned som word
Last ned som pdfEn kvinnelig forpleiningsassistent om bord på et fartøy mente lugarfordelingen var i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Forpleiningsassistentene måtte dele lugar når de arbeidet til samme tid og således hadde sammenfallende hviletid.
Rederiets besetning arbeidet fire uker på fartøyet og var deretter fire uker på land. Av rederiets 20 ansatte om bord var det 4 forpleiningsassistenter. Disse benyttet i utgangspunktet to doble lugarer med ett felles oppholdsrom og bad samt to separate soverom. To av de fire ukene de var om bord arbeidet forpleiningsassistentene med rengjøring av lugarer på dagtid. De måtte derfor dele oppholdsrommet og badet i lugaren i sin hviletid i disse to ukene. Rederiets 16 andre ansatte benyttet enkeltlugarer. Av disse var det 15 menn og en kvinne.
Nemnda mente at lugarfordelingen i utgangspunktet var i strid med forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven § 3 første og tredje ledd.
Lugarfordelingen stilte forpleiningsassistentene dårligere enn de andre av rederiets ansatte. Den innebar at forpleiningsassistentene hadde et mer begrenset privatliv i sin hviletid enn rederiets øvrige ansatte i de to ukene de arbeidet samme skift.
Ulempen rammet en større andel av det ene kjønn. Antallet menn og kvinner blant forpleiningsassistentene var noe flytende. Nemnda fant det imidlertid ikke avgjørende om det var syv kvinner og en mann eller seks kvinner og to menn blant forpleiningsassistentene. Prosentandelen av forpleiningsassistenter innenfor gruppen av kvinnelige arbeidstakere var uansett vesentlig høyere enn prosentandelen av forpleiningsassistenter innenfor gruppen av mannlige arbeidstakere.
Når det gjaldt spørsmålet om rederiet hadde sannsynliggjort at lugarfordelingen likevel var tillatt etter unntaket i likestillingsloven § 3 fjerde ledd, delte Nemnda seg i et flertall og et mindretall.
Rederiet hadde anført hensynet til å prioritere besetningsmedlemmer som inngår i sikkerhetsbemanningen og/eller har posisjoner som er direkte involvert i operasjon av fartøyet som årsak til lugarfordelingen.
Nemndas flertall (4) anså det anførte hensynet som et saklig formål. Rederiet hadde imidlertid ikke tilstrekkelig godtgjort at det ikke var praktisk mulig for dem å fordele lugarene på en slik måte at alle deres ansatte ble sikret tilstrekkelig restitusjon og privatliv i sin hviletid om bord i fartøyet. Lugarfordelingen var dermed ikke ”nødvendig” i forhold til formålet.
Nemndas mindretall (1) mente at det anførte hensynet måtte anses som et saklig formål, at rederiet hadde godtgjort at det var nødvendig for dem å påse at nødvendig personell ble sikret bedre lugarforhold enn de av deres ansatte som ikke er direkte involvert i sikkerheten eller operasjonen av fartøyet, og at lugarfordelingen ikke var uforholdsmessig inngripende.
Nemndas vedtak ble gitt under dissens (4-1).
Likestillings- og diskrimineringsnemnda Postboks 8049 Dep, 0031 Oslo, Telefon: 24 05 59 70
Politiets uniformsreglement, som innebærer et forbud mot bruk av religiøse hodeplagg i tilknytning til uniformen, er i strid med diskrimineringsloven § 4 og likestillingsloven § 3.
En kommunes tildelingsprosess av en fastlegehjemmel ved et legesenter innebar diskriminering på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven § 4.
Et boligselskaps vedtekter som innebærer at menn ikke har adgang til å kjøpe leilighet og bo i boligselskapet, innebærer direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn i strid med borettslagsloven § 1-5, jf. likestillingsloven § 3.
Statens vegvesen opptrådte ikke aldersdiskriminerende ved ansettelse av planmedarbeider. Sak etter arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Skriv ut denne siden