Sak 28/2009, uttalelse

Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 ved å stille klagers søknad om statsborgerskap i bero.

 Last ned som word

 Last ned som pdf

Sammendrag

Klager leverte søknad om statsborgerskap i april 2005. Da saken ble behandlet i Nemnda hadde han ennå ikke fått ferdigbehandlet sin søknad. 

Nemnda vurdert forholdet etter reglene om direkte og indirekte forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven 4. Nemnda tok ikke stilling til de forvaltningsrettslige sidene av saken. Det er Sivilombudsmannen som har myndighet til dette. Sivilombudsmannen hadde allerede uttalt seg. 

Nemnda fant ingen holdepunkter for at behandlingen av klagers søknad om statsborgerskap var stilt i bro på grunn av hans avstamning. Årsaken var at myndighetene etterforsket ham for mistanke om tidligere straffbare forhold som kan få betydning for søknaden. Forholdet var dermed ikke i strid med forbudet mot direkte diskriminering. 

Før klager leverte sin søknad om statsborgerskap hadde Utlendingsdirektoratet mottatt en liste fra Kripos på femten utenlandske statsborgere som skulle etterforskes for mistanke om delaktighet i folkemord i sitt hjemland. Klager var blant personene på denne listen. Klager hadde også vært i avhør hos Kripos. 

Når det gjaldt eventuell indirekte diskriminering, uttalte Nemnda at selv om det ikke var lagt fram faktiske opplysninger om andelen av personer med klagers avstamning som rammes av denne praksisen, sammenlignet med andelen av andre som søker statsborgerskap, er det nærliggende å anta at praksisen med å stille søknader i bero har en skjev effekt i forhold til grupper som kommer fra områder i verden der det nylig har foregått folkemord. 

Det kunne også være spørsmål om personer med klagers avstamning rammes særlig ufordelaktig av praksisen sammenlignet med andre som søker statsborgerskap og som også er under etterforskning, for eksempel i form av ulik lengde på tiden søknader blir stilt i bero. Det var imidlertid ikke lagt fram opplysninger, herunder tallmateriale, for Nemnda som var egnet til å begrunne en slik anførsel. 

Nemnda fant uansett at praksisen var begrunnet i saklige, objektive forhold uavhengig av etnisitet, nasjonal bakgrunn og/eller avstamning, og at den var nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. 

Utlendingsdirektoratet handlet dermed ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 ved å stille klagers søknad om statsborgerskap i bero.  

Nemndas uttalelse var enstemmig.