Bemanningsselskap forskjellsbehandlet ikke på grunn av etnisk bakgrunn eller hudfarge i forbindelse med rekrutteringsprosess.
Last ned som word
Last ned som pdfEn mann søkte jobb som lagerarbeider i et bemanningsselskap i Norge. Han var opprinnelig fra Etiopia, men hadde bodd i Sverige mesteparten av sitt liv. Klager hadde truckførerbevis og førerkort for personbil samt tre ukers arbeidserfaring som lagermedarbeider/truckfører.
Mannen ble innkalt på intervju i Norge. Intervjuet fant sted i Oslo, og ble gjennomført av en av selskapets rekrutteringskonsulenter.
Klager ble ikke tilbudt jobb hos en av bemanningsselskapets oppdragsgivere. Han hevdet at avslaget skyldtes hans etniske bakgrunn og hudfarge. Han viste blant annet til uttalelser fra rekrutteringskonsulenten under intervjuet og et opptak av en etterfølgende telefonsamtale mellom ham og rekrutteringskonsulenten i etterkant av intervjuet, som han mente underbygget hans syn på det som ble sagt under intervjuet. Opptaket var gjort uten rekrutteringskonsulentens vitende.
Etter Nemndas oppfatning var det ikke dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort holdepunkter som skulle tilsi forskjellsbehandling av klager på grunn av hans etnisitet eller hudfarge. Bevisbyrden gikk derfor ikke over på bemanningsselskapet etter diskrimineringsloven § 10.
Det stod påstand mot påstand når det gjaldt klagers påstand om at han var lovet en stilling i Norge under en telefonsamtale han hadde med rekrutteringskonsulenten i forkant av intervjuet i Norge, da rekrutteringskonsulenten ba ham om å komme til Norge på et intervju. Nemnda mente det hadde formodningen mot seg at det ble gitt et slikt løfte på dette tidspunkt i rekrutteringsprosessen.
Videre var det påstand mot påstand når det gjaldt hva som ble sagt under intervjuet, og hva de ulike uttalelsene i telefonopptaket henviste til. Nemnda fant ikke at opptaket dokumenterte klagers påstand om hva som ble sagt under intervjuet. Nemnda mente uttalelsene like gjerne kunne vise til at etnisk diskriminering generelt hadde vært tema under intervjuet, noe som ikke forbudt etter diskrimineringsloven. Uttalelsene støttet dessuten bemanningsselskapets påstander om at årsaken til at klager ikke ble tilbudt oppdrag etter intervjuet var at de på det aktuelle tidspunktet kun hadde korte oppdrag tilgjengelig, og at klager var ute etter mer langvarige oppdrag.
Nemnda fant det heller ikke sannsynliggjort at bemanningsselskapet vektla klagers etnisitet eller hudfarge da de vurderte ham ikke egnet til deres ”vikar-pool”, eller andre holdepunkter for at klagers etnisitet eller hudfarge hadde vært vektlagt. I den forbindelse bemerket Nemnda at selskapet valgte å invitere klager på intervju selv om de var kjent med hans etniske bakgrunn.
Bemanningsselskapet handlet således ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 i rekrutteringsprosessen overfor klager.
Nemndas vedtak var enstemmig.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda Postboks 8049 Dep, 0031 Oslo, Telefon: 24 05 59 70
Politiets uniformsreglement, som innebærer et forbud mot bruk av religiøse hodeplagg i tilknytning til uniformen, er i strid med diskrimineringsloven § 4 og likestillingsloven § 3.
En kommunes tildelingsprosess av en fastlegehjemmel ved et legesenter innebar diskriminering på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven § 4.
Et boligselskaps vedtekter som innebærer at menn ikke har adgang til å kjøpe leilighet og bo i boligselskapet, innebærer direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn i strid med borettslagsloven § 1-5, jf. likestillingsloven § 3.
Statens vegvesen opptrådte ikke aldersdiskriminerende ved ansettelse av planmedarbeider. Sak etter arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Skriv ut denne siden