Sak 2/2009, vedtak

Avlønning av uorganisert ansatt ved et fengsel var ikke i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven kapittel 13.

 Last ned som word

 Last ned som pdf

Sammendrag

Klager mente seg forskjellsbehandlet i forbindelse med lønnsutvikling på grunn av at han er uorganisert.

Ved de lokale lønnsforhandlingen i 2007 fikk den organiserte kollegaen han sammenligner seg med, og som han hadde fulgt lønnsmessig fram til oppgjøret i 2007, innvilget ett lønnstrinn. Klager fikk ingen lønnsøkning.

Nemnda fant ikke at klager hadde framlagt opplysninger som ga grunn til å tro at han ble utsatt for ulovlig forskjellsbehandling som uorganisert.

Klager hadde ikke fremmet noe krav ved de lokale forhandlingen i 2007. Han mente det kravet han hadde framsatt i 2006, og som ikke ble helt innvilget, fremdeles gjaldt som et krav.

Nemnda sluttet seg til Ombudets begrunnelse, der det påpekes at det er urimelig å påregne tilsvarende lønnsutvikling som de organiserte, uten å medvirke til dette selv. Den enkelte ansatte har selv et ansvar for å påvirke og fremme sin egen lønnsutvikling. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for at den enkelte har muligheten for å fremme krav. Det var ingenting i denne saken som talte for at dette ikke hadde vært tilfelle. Det ble lagt til grunn at klager var kjent med bedriftens reglement for lønnsforhandlinger.

Klager ble ikke hørt med sine påstander om at arbeidsgiver hadde gitt en arbeidstakerorganisasjon gjennomslag for sitt krav om at uorganiserte ikke skulle tilgodeses. Andre uorganiserte arbeidstakere fikk lønnsøkning ved det aktuelle oppgjøret. Det stod videre påstand mot påstand når det gjaldt innholdet i en samtale mellom klager og fengseldirektøren etter de lokale lønnsforhandlingene.

Regionen i Kriminalomsorgen handlet dermed ikke i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven kapittel 13 ved fastsettelsen av lønnsvilkårene til klager i 2007.

Nemndas vedtak var enstemmig.