Sak 20/2009, vedtak
Klager ble ikke gitt medhold i sin klage etter likestillingsloven § 3 og diskrimineringsloven § 4 over at han ble nektet adgang til et utested.
Last ned som word
Last ned som pdfSammendrag
Klager, en mann av fransk opprinnelse, ble sammen med sine to mannlige franske venner nektet adgang til et utested i Oslo. Begrunnelsen var at han ikke var oppført på utestedets gjesteliste. Han hevdet den reelle begrunnelsen for avvisningen var hans kjønn og/eller nasjonale opprinnelse. Han viste til at hans svenske kjæreste og hennes venninner hadde kommet inn på utestedet helgen før, uten å være oppsatt på utestedets gjesteliste.
Det var mye som var uavklart angående sakens fakta. Det sto påstand mot påstand når det gjaldt årsaken til at klager og hans venner ble nektet adgang til utestedet. Klager påsto at han aldri hadde vært på det aktuelle på utestedet tidligere. Utestedet hevdet at klager hadde vært på utestedet tidligere, og at årsaken til avvisningen var klagers oppførsel ved tidligere besøk.
Etter Nemndas oppfatning var det ikke dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort holdepunkter som skulle tilsi forskjellsbehandling av klager på grunn av hans kjønn eller nasjonale opprinnelse. Klagers påstand ble ikke støttet av dokumentasjon eller andre bevis.
Nemnda uttalte at en skriftlige erklæringen fra klagers kjæreste ikke kunne anses som en omstendighet i denne sammenheng. Kjæresten og hennes venninner ble ikke gitt adgang til utestedet samme kveld som klager og hans venner ble avvist. Situasjonen var derfor ikke sammenlignbar.
Bevisbyrden gikk derfor ikke over på utestedet etter likestillingsloven § 16 første ledd eller diskrimineringsloven § 10. Det var dermed heller ikke sannsynliggjort forskjellsbehandling på grunn av klagers kjønn eller nasjonale opprinnelse.
Nemndas vedtak var enstemmig.