Sak 40/2009 Vedtak
Arbeidsgiver hadde ikke oppfylt tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 overfor arbeidstaker med epilepsi. Nemnda konkluderte også med at arbeidsgiver hadde opptrådt diskriminerende ved oppsigelsen av den ansatte.
Last ned som word
Last ned som pdfSammendrag
Klager, som ble for 12 år siden fikk påvist en svært mild form for epilepsi, ble ansatt i ett års engasjement som assistent i barnehage. Epilepsien medførte at han kan få kortvarige bevissthetstap på to til seks sekunder; såkalte abscencer. For øvrig ble symptomene holdt under kontroll ved medisinering. Da han ikke selv oppfattet å ha særlige behov valgte han ikke å opplyse arbeidsgiver om symptomene ved ansettelsen.
I forbindelse med at han fikk en abscence i arbeidstiden fortalte han arbeidsgiver om dette. For å unngå at klager var alene i barnehagen valgte arbeidsgiver konsekvent å sette han opp på mellomvakter. Det ble ikke foretatt noen reell kartlegging av behovene, og tiltaket ble verken informert eller drøftet med assistenten. Av ulike grunner ble assistenten uten en av sine to medisiner romjulen 2008. Han valgte likevel å møte på arbeid På grunn av manglende medisinering fikk han i denne perioden flere abscencer. På grunn av disse hendelsene hadde arbeidsgiver et oppfølgingsmøte med assistenten i begynnelsen av februar 2009. Etter møtet ble det gitt oppsigelse.
Nemnda la for det første til grunn at den form for epilepsi som klager hadde falt inn under diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likeledes fant Nemnda at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt tilretteleggingsplikten etter lovens § 12 første ledd. Konkret ble det vist til Nemndas sak 21/2007. Ettersom arbeidsgiver verken hadde satt seg ordentlig inn i hva assistentens diagnose innebar, og heller ikke drøftet behovet for tilrettelegging anså Nemnda at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt lovens krav til tilrettelegging.
Den tilrettelegging som arbeidsgiver ensidig hadde foretatt ble ikke ansett som relevant, og var basert på arbeidsgivers egne antakelser om fare og risiko som følge av epilepsien.
Nemnda konkluderte også med at arbeidsgiver handlet diskriminerende ved oppsigelsen av assistenten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Det ble vist til at dersom tilretteleggingsplikten hadde vært overholdt og de andre ansatte hadde fått bedre informasjon, ville ikke abscencene i romjulen 2008 vært opplevd som så skremmende, og oppfattet så vidt problematiske.
Nemndas vedtak var enstemmig.
Skriv ut denne siden
