Sammendrag
En arbeidstaker hadde henvendt seg til Ombudet og bedt Ombudet vurdere om hun og hennes kolleger hadde blitt trakassert og diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne og etnisitet på hennes arbeidsplass. Etter at Ombudet hadde henvendt seg til arbeidsgiver, opplyst om klagen angående påstått diskriminering og trakassering og bedt arbeidsgiver om å redegjøre for sitt syn på saken mottok arbeidstakeren et brev fra arbeidsgiver der det blant annet ble uttalt: I forbindelse med din henvendelse til LDO vil vi tildele deg en alvorlig advarsel for brudd på din lojalitetsplikt som arbeidstaker.
Arbeidstakeren trakk sin opprinnelige klage til Ombudet, men ba Ombudet vurdere om den skriftlige advarselen hun hadde mottatt innebar ulovlig gjengjeldelse.
Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver hadde handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse. Senere henla Ombudet arbeidstakerens opprinnelige klagesak om påstått trakassering og diskriminering.
Etter at saken var forberedt av sekretariatet, men før saken skulle behandles i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, ble partene og Ombudet varslet om at Nemnda vurderte å sende saken tilbake til Ombudet. Spørsmålet ble også tatt opp i Nemndas møte. Arbeidsgiver var enig i at Nemnda skulle sende saken tilbake til Ombudet for ny behandling, mens arbeidstakeren ville at Nemnda skulle realitetsbehandle saken.
Nemnda mente at forvaltningslovens klageregler kunne anvendes analogisk på Ombudets uttalelser.
Nemnda mente at saken ikke var godt nok opplyst til at Nemnda kunne treffe realitetsavgjørelse i saken og besluttet å sende saken tilbake til Ombudet for ny behandling, jf. forvaltningsloven § 34 fjerde ledd.
Diskrimineringsloven § 9 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 8 forbyr å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd på lovens bestemmelser om forbud mot diskriminering eller trakassering. Vernet mot gjengjeldelse gjelder imidlertid ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt.
Nemnda viste til at Ombudet kun hadde vurdert saken i forhold til hovedreglene. Unntaksbestemmelsene ble ikke særskilt vurdert. Det ble ikke redegjort for de juridiske sider eller faktiske opplysninger i forhold til unntaksreglene. Innholdet i unntaksreglene er ikke tidligere avklart i praksis, og er til dels kompliserte. Saken for Nemnda var heller ikke i utgangspunktet anlagt med fokus på unntaksreglene. Det forelå derfor ikke tilstrekkelig dokumentasjon eller opplysninger i forhold til unntaksreglene til at Nemnda kunne ta stilling til denne siden av saken. Dessuten la partene i saken fram nye opplysninger både rett før og under Nemndas behandling av saken i møtet.
Nemnda ba Ombudet vurdere saken spesielt i forhold til unntaksreglene. Vedtaket var enstemmig.
Skriv ut denne siden
