Sak 27/2008, vedtak

Kommune handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i likestillingsloven § 3 femte ledd ved beslutningen om at klager ikke lenger skulle engasjeres.

 Last ned som word

 Last ned som pdf

Sammendrag

Klager var sykepleier. Han hadde rammeavtale om ekstravakter og tilsigelsesvakter, og arbeidet som ringevikar i de hjemmebaserte tjenestene i et distrikt i en bydel fra 16. februar 2005 til 16. februar 2006.

Den 15. januar 2006 sendte han en klage til bydelsdirektøren på fungerende enhetsleder i dette distriktet, som blant annet omhandlet manglende tilrettelegging i forhold til hans barn. Den 23. januar 2006 klaget han bydelen inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet for brudd på likestillingsloven. Bydelen ble kjent med klagen til Ombudet den 9. februar 2006. 

Den 16. februar 2006 inngikk han ny rammeavtale gjeldene fram til 30. juni 2006, og arbeidet som ringevikar i et annet distrikt i bydelen. Den 3. mars innkalte enhetslederen for psykiatritjenesten i det aktuelle distriktet klager til et møte i forbindelse med et mulig engasjement i et to måneders vikariat. Da enhetslederen informerte sin seksjonsleder om møtet, fikk hun beskjed om at klager ikke lenger skulle engasjeres innen noen deler av de hjemmebaserte tjenestene i bydelen. Medio mars 2006 ble klager informert om dette.  

Kommunen mente det den hadde foretatt en generell evaluering av klager i forbindelse med at han søkte fast stilling i det første distriktet han var tilknyttet. En annen person enn klager ble innstilt til denne stillingen den 7. februar 2006, altså før bydelen ble kjent med klagen til Ombudet. Som en konsekvens av denne evalueringen var klager ikke lenger ønsket i bydelens hjemmetjenester. Nemnda var ikke enig i dette, og mente derfor at det forelå omstendigheter som ga grunn til å tro at bydelen hadde lagt vekt på klagene på brudd på likestillingsloven ved beslutningen om at klager ikke lenger var ønsket i bydelens hjemmetjeneste.

Nemnda viste til sak 6/2007, og presiserte at normen om hva som skal til for at arbeidsgiver har oppfylt sin bevisbyrde også gjelder i gjengjeldelsessaker

Innstillingen til den faste stillingen inneholdt ingen skriftlig vurdering av klagers egnethet, men kun en vurdering av personen som ble tilsatt. Det forelå ingen skriftlig dokumentasjon knyttet til den faste ansettelsen som viste at arbeidsgiver anså klager som uegnet for arbeid i bydelens hjemmetjenester. Dette ble heller ikke meddelt verken skriftlig eller muntlig til bydelens distrikter. 

På denne bakgrunn fant Nemnda, under noe tvil, at bydelen ikke hadde sannsynliggjort at det ikke ble lagt vekt på klagene på brudd på likestillingsloven da den besluttet å ikke gi klager flere vakter.

Bydelen handlet dermed i strid med forbudet mot gjengjeldelse i likestillingsloven § 3      femte ledd ved beslutningen om at klager ikke skulle engasjeres innen hjemmebaserte tjenester i bydelen.

Vedtaket var enstemmig.