Sak 4/2010 Vedtak

En kommunes avlønning av en kvinnelig sjefsingeniør var ikke i strid med likestillingsloven eller diskrimineringsloven. Sammenligning med to øvrige mannlige sjefsingeniører i den underliggende etat etter likestillingsloven § 5 og § 3. Spørsmål om diskriminering på grunn av etnisitet, jf diskrimineringsloven § 4.

 Last ned som word

 Last ned som pdf

Sammendrag

En kvinnelig sjefsingeniør krevde samme lønn som to mannlige sjefsingeniører. Alle tre var tilsatt som sjefsingeniører i kommunen. De to mannlige sjefsingeniørene var lønnet 5-7 lønnstrinn høyere enn den kvinnelige sjefsingeniøren. Da kvinnen startet i virksomheten utgjorde forskjellen 2 lønnstrinn.

Nemnda vurderte om den ulike lønnsutviklingen innebar en ulovlig forskjellsbehandling etter likestillingsloven § 5, jf § 3, eller om lønningene er fastsatt ut fra kjønnsnøytrale kriterier. Kommunen hevdet at de tre var lønnet ulikt på grunn av lovlige kjønnsnøytrale hensyn, som ansiennitet, markedshensyn og kvalitet på utførelse av arbeid.

Det var enighet i Nemnda om at de tre sjefsingeniørene var ansatt i samme virksomhet og at de utførte samme arbeid eller arbeid av lik verdi.

I spørsmålet om kommunen hadde sannsynliggjort at det forelå kjønnsnøytrale hensyn som begrunnet den ulike avlønningen av de tre sjefsingeniørene, delte Nemnda seg i et flertall og et mindretall:

Nemndas flertall (4) fant at lønnsforskjellene ikke var begrunnet i kjønn, men i andre saklige kjønnsnøytrale forhold. De aktuelle mannlige sjefsingeniørene hadde på bakgrunn av sin kompetanse og erfaring innenfor et spesielt viktig satsingsområde opparbeidet seg spisskompetanse, og de hadde nøkkelposisjoner etaten. Denne kompetansen var det vanskelig for kommunen å erstatte. Nemndas flertall fant at kommunen hadde sannsynliggjort at det var markedshensyn og ansiennitet som var årsak til den ulike avlønningen. På bakgrunn av dette fant ikke Nemndas flertall det hensiktsmessig å gå nærmere inn på spørsmålet om kvaliteten av den kvinnelige sjefsingeniørens arbeid.

Nemndas mindretall (1) fant at kommunen hadde handlet i strid med likestillingsloven § 5, jf § 3. Mindretallet fant at kommunen ikke hadde sannsynliggjort at lønnsforskjellene mellom de tre sjefsingeniørene var begrunnet i kjønnsnøytrale hensyn. Mindretallet viste til at det ikke var noe som tilsa, verken på bakgrunn av den enkeltes kompetanse, arbeidsutførelse eller ansvar i stillingen, at avlønningen skulle være så forskjellig som den utviklet seg til å bli, tatt i betraktning at de tre utførte arbeid av lik verdi.

Verken flertallet eller mindretallet kom til at kommunen ved den ulike avlønningen av de tre sjefsingeniørene hadde handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Nemndas flertall vurderte også de to diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, og heller ikke på dette grunnlag fant Nemnda at det har skjedd diskriminering.