Politidistrikt forskjellsbehandlet på grunn av kjønn ved tilsetting av politioverbetjent.
Last ned som word
Last ned som pdfEn kvinne søkte stilling som politioverbetjent i et politidistrikt. Hun var ikke ansatt i politiet på søknadstidspunktet, men hadde tidligere arbeidet i politiet.
En mannlig søker som var ansatt på den aktuelle politistasjonen ble innstilt som nr. 1 til stillingen. Klager ble innstilt som nr. 2. Det var uenighet om tilsettingen i det lokale tilsettingsrådet. Mindretallet anket innstillingen. Det sentrale tilsettingsrådet innstilte også den mannlige søkeren som nr. 1 til stillingen.
Klager mente hun var like godt kvalifisert til stillingen som mannen som ble ansatt, og at hun derfor etter Hovedavtalen § 21s regler om moderat kjønnskvotering hadde krav på stillingen. Hun pekte på at det lokale tilsettingsrådets flertall mente det ville bli for mange kvinner i ledergruppen på den aktuelle politistasjonen dersom hun ble tilsatt, og viste blant annet til anken fra mindretallet i det lokale tilsettingsrådet og en e-post fra politiinspektøren ved den aktuelle politistasjonen.
Nemnda mente det forelå omstendigheter som ga grunn til å tro at klagers kjønn ble vektlagt til hennes ugunst i forbindelse med tilsettingen. Nemnda viste til uttalelsen i mindretallets anke angående kjønnskvotering og politiinspektørens e-post. Uttalelsen i anken og e-posten støttet opp under klagers påstand om at tilsettingsrådets flertall mente det ville bli for mange kvinner i ledergruppen på den aktuelle politistasjonen dersom klager ble tilsatt. Nemnda la også lagt vekt på at den aktuelle politistasjonen er den eneste av politistasjonene i politidistriktet der det er overvekt av kvinner i lederstillinger. Bevisbyrden gikk dermed over på arbeidsgiver etter likestillingsloven § 16.
Politidistriktet klarte ikke å sannsynliggjøre at det kun var andre forhold enn kjønn som var årsaken til at mannen, og ikke klager, ble innstilt som nr. 1 til stillingen. Nemnda mente at politidistriktet ikke i tilstrekkelig grad hadde dokumentert at mannen var bedre kvalifisert enn klager. Nemnda la også vekt på at klager ble tilbudt en faglederstilling ved en annen politistasjon i politidistriktet i etterkant av den aktuelle tilsettingen.
Politidistriktets tilsetting var dermed i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn i likestillingsloven § 4 andre ledd, jf. § 3.
Uttalelsen var enstemmig.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda Postboks 8049 Dep, 0031 Oslo, Telefon: 24 05 59 70
Politiets uniformsreglement, som innebærer et forbud mot bruk av religiøse hodeplagg i tilknytning til uniformen, er i strid med diskrimineringsloven § 4 og likestillingsloven § 3.
En kommunes tildelingsprosess av en fastlegehjemmel ved et legesenter innebar diskriminering på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven § 4.
Et boligselskaps vedtekter som innebærer at menn ikke har adgang til å kjøpe leilighet og bo i boligselskapet, innebærer direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn i strid med borettslagsloven § 1-5, jf. likestillingsloven § 3.
Statens vegvesen opptrådte ikke aldersdiskriminerende ved ansettelse av planmedarbeider. Sak etter arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Skriv ut denne siden