Sak 2/2010 Vedtak

Et boligselskaps vedtekter som innebærer at menn ikke har adgang til å kjøpe leilighet og bo i boligselskapet, innebærer direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn i strid med borettslagsloven § 1-5, jf. likestillingsloven § 3.

 Last ned som word

 Last ned som pdf

Sammendrag

En mann ønsket å kjøpe leilighet i X Boligselskap AS. I henhold til boligvedtektene var det imidlertid ikke adgang for menn til å kjøpe leilighet og bo i boligselskapet.

Boligselskapet hevdet at forskjellsbehandlingen var tillatt i henhold til det ulovfestede saklighetsprinsipp, noe som ble vektlagt av Klagenemnda for likestilling i dens vedtak fra 2003, som omhandlet samme boligselskap.

Det var enighet i Nemnda om at vedtektene innebærer en direkte forskjellsbehandling av kvinner og menn etter borettslagsloven § 1-5, jf. likestillingsloven § 3. Nemnda kunne heller ikke se at forholdet falt inn under begrepet ”rent personlige forhold” jf. likestillingsloven § 2, eller at boligselskapet kunne sidestilles med en forening som ivaretar særlige behov for det ene kjønn etter likestillingsloven § 8.

Spørsmålet for Nemnda var om vedtektene likevel kunne være tillatt etter de ulovfestede saklighetsprinsipper. I interesseavveiningen av om vedtektene i dag kunne sies å ha et saklig formål uavhengig av kjønn, delte Nemnda seg i et flertall og et mindretall.  

Nemndas flertall (3) fant at bolig er et sentralt velferdsgode, og at man må være varsom med å tillate at boligselskaper utestenger bestemte grupper i samfunnet fra å bosette seg der de selv ønsker. Dette prinsipielle rettslige utgangspunkt måtte etter flertallets synspunkt veie tungt. I vurderingen av spørsmålet om klausulen likevel kunne tillates etter ulovfestede saklighetsprinsipper fant flertallet at det ikke kunne legges vekt på beboernes forventning om at forbudet mot å inkludere menn i boligselskapet, ville bli opprettholdt. Flertallet kunne heller ikke se at hensynet til bluferdighet kunne tillegges stor vekt i saken. På denne bakgrunn kom Nemndas flertall til at det ikke forelå tilstrekkelig tungtveiende saklige grunner for å opprettholde vedtektene.

Nemndas mindretall (2) var enig med flertallet at bolig er et sentralt velferdsgode, og at man må være varsom med å tillate at boligselskaper utestenger bestemte grupper i samfunnet fra å bosette seg der de selv ønsker. I vurderingen av spørsmålet om klausulen likevel kunne tillates etter ulovfestede saklighetsprinsipper fant imidlertid mindretallet at beskyttelse av berettigede forventninger og hensynet til bluferdighet talte for at vedtektene kunne opprettholdes. Mindretallet la også vekt på at boligselskapet representerer med sin historie en sjeldenhet, det er uttrykk for et stykke levende kultur- og kvinnehistorie, samtidig som det representerer et mangfold i samfunnet. Når disse hensynene veies opp mot den ubetydelige konsekvens vedtektene har for menns generelle adgang til boligmarkedet i Oslo, og når den gruppen som rammes av vedtektene er den gruppen som i utgangspunktet står sterkest på boligmarkedet, fant mindretallet at interesseavveiningen slo ut i favør av X Boligselskap AS.

Med hjemmel i diskrimineringsombudsloven § 7 annet ledd ble X Boligselskap AS pålagt å endre vedtektene i samsvar med Nemndas avgjørelse.