Sammendrag
Klager mente seg ulovlig forbigått på grunn avkjønn ved tilsetting av førsteamanuensis. Han viste blant annet til at han var rengaert øverst av den sakkyndige komiteen, men likevel ikke blwe innstilt til stillingen.
Arbeidsgiver hevdet at tilsettingen ble foretatt i henhold til saklige og relevante kriterier, og viste til at de tre innstilte kandidatene ga et mer overbevisende inntrykk under prøveforelesningen enn klager.
Nemnda fant etter en helhetsvurdering at det forelå overvekt av sannsynlighet for at kjønn ikke hadde blitt vektlagt ved tilsettingen.
Nemnda viste til at universitetet kan legge vekt på personlig egnethet i tilegg til den sakkyndige bedømmelsen ved tilsetting i vitenskaplige stillinger.
Selv om dette ikke var avgjørende, viste Nemnda også til at andre deler av den sakkyndige komiteens innstilling ble endret av intervjukomiteen. Komiteen endret også rangeringen av de kvinnelige søkerne.
Videre ble det vist til kritikken fra fagpersoner ved instituttet som gikk inn for tilsetting av klager. Denne kritikken fremgikk av notater til fakultetet. Notatene inneholdt ingen antydninger om at kritikerne mente at kjønn hadde vært vektlagt ved tilsettingen.
Universitetet handlet dermed ikke i strid med likestillingsloven § 4 andre ledd, jf. § 3, i forbindelse med tilsetting av førsteamanuensis.
Nemndas uttalelse var enstemmig.
Skriv ut denne siden
