Sammendrag
En kvinne mente hun var forskjellsbehandlet fordi hun var gravid og skulle ut i fødselspermisjon. Saken gjaldt tilsetting av tollaspiranter. Klager ble ikke innkalt til andregangsintervju.
Nemnda understreket at forbudet mot graviditetsdiskriminering gjelder hele ansettelsesprosessen, ikke bare det endelige valget av hvem som skal tilsettes.
Tollvesenet ble klar over at klager var gravid da hun stilte til førstegangsintervju. Nemnda vurderte den gravide kvinnen som formelt sett meget godt kvalifisert til stillingene.
Hun oppfylte utlysningstekstens krav til utdannelse og språkferdigheter i større grad enn flere av dem som ble innkalt til andregangsintervju. Arbeidsgiver hadde ikke anført at klager ikke ble ansett personlig egnet til stillingen. I tillegg opplyste arbeidsgiver under Nemndas møte at klager gjennomførte førstegangsintervjuet på en grei måte.
Det forelå dermed omstendigheter som ga grunn til å tro at graviditeten og fødselspermisjonen hadde vært vektlagt i forbindelse med tilsettingen. Bevisbyrden etter likestillingsloven § 16 gikk dermed over på Tollvesenet.
Tollvesenet hadde ikke framlagt noen nedtegning av hva som ble sagt under førstegangsintervjuet, eller en samtidig oppsummering av sitt inntrykk av klagers personlige egnethet etter førstegangsintervjuet. Tollvesenet hadde heller ikke lagt fram noen nedtegning av hvordan de andre kandidatene gjennomførte førstegangsintervjuet. Det forelå heller ikke annen skriftlig dokumentasjon for Tollvesenets begrunnelse for hvorfor klager ikke ble innkalt til andregangsintervju.
Nemnda understreket at forhold som skal oppfylle bevisbyrden, må være etterprøvbare. Den konkrete vektleggingen av personlig egnethet framgå av etterviselige dokumenter eller på annen måte være mulig å etterprøve.
Tollvesenet klarte ikke å oppfylle sin bevisbyrde. Tollvesenet handlet dermed i strid med likestillingsloven § 4 andre ledd, jf. § 3.
Nemndas uttalelse var enstemmig.
Skriv ut denne siden
