Sammendrag
En mann mente seg forbigått på grunn av kjønn ved tildeling av fastlegehjemmel i en kommune. Hjemmelen var tilknyttet et privat legesenter.
I utlysningsteksten var det blant annet krav om autorisasjon som lege. Videre framgikk det av utlysningsteksten at det ville bli lagt særlig vekt på godt utviklede samarbeidsevner (typisk lagspiller), gode kommunikasjonsferdigheter, fleksibilitet og arbeidskapasitet, og god norsk skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Det ble opplyst at hjemmelen hadde et foreløpig listetak på 1200, og at listen var under etablering. Av hensyn til kjønnsfordelingen blant kommunens leger, ble kvinner oppfordret til å søke.
Det var åtte søkere til den aktuelle fastlegehjemmelen, fem menn og tre kvinner. Tre kvinnelige og to mannlige søkere ble innkalt til intervju, deriblant klager. Klager ble innstilt som nr. 2.
Nemnda fant at det forelå omstendigheter som ga grunn til å tro at kommunen vektla klagers kjønn i negativ retning da han ikke ble tildelt fastlegehjemmelen. Klager hadde 3,5 års erfaring som autorisert lege. Kvinne som ble tildelt hjemmelen hadde ingen erfaring som autorisert lege. Klager var dermed bedre kvalifisert enn kvinnen ut fra en isolert vurdering av relevant yrkeserfaring. Kommunen hadde opplyst at det på forhånd var et ønske om å få flere kvinnelige allmennleger i kommunen, og at det var et særlig behov for en kvinnelig lege ved det aktuelle legesenteret. Bevisbyrden var dermed gått over på kommunen.
Kommunen klarte imidlertid å sannsynliggjøre at det var andre forhold enn klagers kjønn som var årsaken til at kvinnen ble tildelt hjemmelen i stedet for klager.
Kommunen hadde vurdert kvinnen som best kvalifisert totalt sett. Selv om det ikke forelå noen tidsnær skriftlig dokumentasjon for de ulike søkernes personlige egnethet, fant Nemnda under tvil at kommunen hadde foretatt en totalvurdering, der det ble lagt utslagsgivende vekt på rent personlige egenskaper, herunder motivasjon for jobben, fleksibilitet og arbeidskapasitet samt viljen til å oppfylle listelengden. At disse forhold var vektlagt framgikk blant annet av struktureringen av intervjuene, samt malen for egenvurdering under intervjuene. Dessuten ble en annen kvinnelig søker, som var blitt anbefalt til hjemmelen av Samarbeidutvalget, og som hadde uttalt at hun ikke ønsket en listelengde på mer enn 800, heller ikke tildelt hjemmelen.
Ansiennitet ble ikke tillagt avgjørende vekt. Nemnda viste til at verken en annen mannlig intervjukandidat med like lang legeerfaring som klager eller en kvinnelig søker, med lengre legeerfaring enn klager, ble innstilt.
Tildelingen av fastlegehjemmelen til kvinnen i stedet for klager var derfor ikke i strid med likestillingsloven § 3.
Nemndas uttalelse var enstemmig.
Skriv ut denne siden
